Kvinnesyn: Kvinnen blir framstilt som naiv og lett å lede, men samtidig som nysgjerrig og viljesterk. Alibech tar selv initiativ til å dra ut i ørkenen for å lære om Gud, og til slutt er det hun som vil ha mer, mens Rustico er utslitt. Det viser at Boccaccio mener at også kvinner har seksuelle behov, og det var et friere syn enn kirkens, som så på lysten som syndig. Samtidig er kvinnesynet ikke moderne. Alibech er mest et objekt for mannens begjær og for fortellerens humor, og hennes rettigheter og integritet blir ikke tatt på alvor.

Moral og verdier: Moralen er nesten snudd på hodet. Rustico, som skulle være et forbilde, er den som handler mest umoralsk. Jenta, som etter kirkens regler «synder», er den mest uskyldige. Boccaccio mener at lyst er naturlig og noe alle mennesker har, også de «hellige», og at det verste er hykleri, altså at man sier én ting og gjør noe annet. Verdiene i novella er derfor at man skal være ærlig om menneskets natur, i stedet for å late som man står over den. Samtidig viser novella verdier fra sin tid, der en ung jentes beskyttelse ikke var like viktig som i dag.